10271528_688480077861867_3857190834470033277_n
Opprykket er i boks!!
En solskinnsdag i Modum ble til en fantastisk gla-dag innendørs i Modumhallen. Folk hadde tatt oppfordringen vår og møtte opp i stort antall for å støtte jentene. I første kamp mot Skarphedin kl 1100 var det rundt 200 mennesker tilstede. Tilskuerne fikk se ett aggressivt Vikersund lag som virkelig ville vise seg frem. Den første omgangen ble… preget av noe nervøst spill av vertene, kombinert med en strålende målvakt hos Skarphedin. Stillingen til pause var 8-6. I andre omgang løsnet det mer for jentene våre. Nervene var borte og samtidig som vi la om forsvarsspillet løsnet det ordentlig. De siste 20 minuttene leverte vi som nevnt ett strålende forsvarsspill, noe som naturlig nok gav målvaktene våre gode arbeidsforhold. Dette resulterte i at jentene fikk løpt inn masse mål. Stillingen ble tilslutt 26 – 14. Ett godt resultat og en god følelse, da dette var laget jeg visste minst om.
Heldigvis har jeg gode kontakter i regionen, som gav meg litt info
Dagens andre kamp var Skarphedin – Hei. Utfallet her ville avgjøre forutsetningene før dagens siste kamp. I denne kampen var igjen Skarhedins keeper helt enestående!! Hun var i løpet av Lørdagen meget nærme å få prisen som kvalikkens beste. En imponerende spiller! Dette ble en jevn kamp, preget av dårlig tempo. Hei hadde det spillermessige overtaket hele tiden, men målvakten til Skarphedin holdt laget sitt inne i kampen. På slutten av kampen begynner Skarphedin å bli slitne og Hei får ett 3 måls forsprang. Skarphedin legger om forsvarsspillet sitt og snur 3 mål bak, til seier i siste minuttet.
Det var en spent gjeng som satt på tribunen og fulgte denne kampen. Uavgjort eller seier til Hei, ville egentlig gitt samme utgangspunkt: vinneren i vår kamp rykker opp. Når det nå ble seier til Skarphedin, var det slik at vi kunne tape kampen mot Hei med inntil 6 mål. Fint utgangspunkt.
Jeg registrerte at Bygdeposten nå skreiv at spenningen i realiteten var borte. Den samme holdningen preget flere tilskuere, overraskende nok. I utgangspunktet skjønner jeg dette, men jeg har sett Hei og visste hva som kunne komme. Hei hadde spilt fin og fartsfylt håndball mot blant annet laget Pors, som var nære å rykke opp til 1. divisjon forrige helg. Dette gjorde at jeg ble enda mer bevisst på å trøkke inn i hodet på jentene at de de skulle være nullstilt fra start og innstilt på å aldri gi Hei noe som helst håp.  60 minutter er lang tid i håndball og mot ett lag som Hei, med sin rutine, kunne mye skjedd.
Jeg er MEKTIG imponert over jentene. Hei ledet ikke en eneste gang i løpet av kampen. I den andre omgangen setter vi stort tempo på kampen og siger sakte i fra laget som kommer fra 2. divisjon. Ett strålende forsvarsspill og en kjempekamp av Renate i mål, førte til at vi tilslutt vinner 30 – 20. Opprykket var ett faktum og gledesscenene var helt fantastiske.
Det er mange ting man kan trekke frem fra denne Lørdagen, både sportslige og sosiale hendelser. Som trener har jeg lyst til å trekke frem spesielt én ting fra kampen mot Hei, som jeg synes symboliserer det samholdet jentene har fått og viljen de har til å vinne og prestere som lag: Årets toppscorer er Janne. Helt suveren har hun vært. I kvaliken velger vi i trenerteamet å starte med Årets spiller, Christina Berg på venstre back, da vi tenkte dette ville gi størst trygghet i forsvarsspillet. Altså, vi setter årets toppscorer på benken fra start i en avgjørende kamp. Janne var garantert ikke enig i dette, men viste det ikke i det hele tatt. Hun var støttende og god fra benken og når hun kom innpå var hun helt FANTASTISK. Bra trøkk og feilfri i forsvar, samtidig som hun var sitt vanlige solide jeg i angrep. Årets spiller ble som sagt Christina Berg. Nå var det hun som varmet benken lenge og var sikkert ikke enig hun heller. Alle her vil jo spille mest mulig. Hun også støttet jentene fantastisk fra benken. Når jeg da kunne ta kvalikkens suverent beste spiller, Christina Indresæther av banen og sette inn Berg igjen, sammen med Janne, viste bare dette kvaliteten og bredden vi har i laget. Ingen flere nevnt og absolutt ingen glemt. Alle bidro.
Gledesscenene? Gledesscenene ja…….. Alle hjemmesupporterne sto og klappet jentene frem de siste 3 minuttene. Dere laget en fantastisk stemning og jeg fikk gåsehud på sidelinjen. Noen av jentene tørket en tåre og andre skreik seg hese av glede. Personlig måtte jeg trekke pusten litt ekstra og sette meg ned på benken. Det var en glede å se jentene hoppe rundt på banen, takke publikum og tilslutt fremføre sin egen dans. Det vanket mange godord og klemmer fra kjente og ukjente etter kampen. At dere kom og takket for god underholdning og beklaget at dere ikke visste det ble spilt SÅ bra håndball i hallen, det var hyggelig å høre. Ta med en nabo eller venn til serieåpningen, så skal det bli bra fullt i Modumhallen til høsten!
Etter kampene i går var det selvsagt på tide med en solid fest! Vi trenere fikk dele ut de årlige trøyene, samt fremføre noen gode ord til hver enkelt spiller, mens Randi fra styret delte ut roser til disse. En hyggelig ting å få lov til. Undertegnede måtte (som vanlig!?) dra på nattevakt, da jeg har en sikkerhetsansvarlig stilling i Oslo, hvor det er vrient å sette vekk vakter. Jeg fikk bilder og videoer utover kvelden/natten, som viste at disse jentene kan feste og sette pris på hverandre. Vel unt og vel fortjent!
Undertegnede har tidligere skrevet innlegg på denne siden, både i euforisk gledesrus og i reint drittsinne. Det har alltid vært med ekte følelser og jeg tar ikke tilbake noe som helst. Etter denne Lørdagen bestemte jeg meg for å vente ett døgn, la inntrykkene sige inn også sette ord på dagen. Sitter her nå på den siste nattevakten, før en ukes ferie og nyter alt som skjedde i går. Det var en morsom opplevelse. Jeg er jo ansatt som trener og betalt for å gjøre en jobb, og skal vel derfor ikke bli spesielt følelsemessig involvert i dette her, men det er ikke slik jeg fungerer og mange av disse jentene har jeg i 2 perioder trent siden de var 15 år gamle. Dette gjorde det ekstra morsomt. Noen dyp analyse av kampene ble det ikke her nå, men det trengtes heller ikke. Vikersund damene var rett og slett det beste laget i Modumhallen denne dagen! ETT VELFORTJENT OPPRYKK!!
Alle jentene + trenerteamet ønsker først å takke alle som møtte opp i hallen og gjorde dette til en stor fest! En ekstra spesiell takk til alle som har fulgt med gjennom hele sesongen. Ta med noen kjente til serieåpningen i September 2014 og lag like bra trøkk. Deretter ønsker vi å takke styret som kastet seg rundt og laget ett kjempearrangement. Veldig godt jobbet og vi setter veldig pris på det. Tilslutt ønsker vi å takke sponsorene som stilte opp og gav gode vilkår for arrangementet. Veldig gledelig å ha dere på laget vårt.
Ønsker alle en riktig god Mai måned
Sportslig hilsen fra en stolt trener Espen Fossli Olaussen

One thought on “Espen var i Modumhallen lørdag

  1. Definitely believe that which you stated. Your favorite justification seemed to be on the
    web the easiest thing to be aware of. I say to you, I definitely get annoyed while people think about worries that they plainly
    do not know about. You managed to hit the nail upon the top and defined out
    the whole thing without having side-effects , people can take a signal.
    Will likely be back to get more. Thanks

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *