VIF-h_ndball_4818692a

Helgen med de store kontrastene

Heldigvis er det sånn at håndballkamper lever sine egne liv og man kan i stor grad kan styre utfallet selv, om man er godt forberedt. Noen ganger derimot, skjer det så mye rart at det er vanskelig å forklare/forsvare på en faglig måte.

Aller først må jeg si at jeg har stor respekt for Hokksund sine spillere og trenere. Det er masse gode og flinke folk i klubben, men det de har vist tidligere i sesongen skal ikke være godt nok mot ett Vikersund på jakt etter å prestere så godt som mulig.

 

HOKKSUND – VIKERSUND 26 – 22 (9 – 15)

2 gule og 2*2 min – 1 gult kort

 

Kampen starter godt. Villkattene kriger i forsvar og Mari Bergerud står godt i mål. Vi maler sakte men sikkert i stykker Hokksund og viser at vi har flere spillere i god form. Vi leder 15-8 med 15 sek igjen. Dessverre får Hokksund inn ett mål som viser seg veldig viktig og vi går til pause med 15-9 ledelse.

I 2. Omgang skal vi gå utpå og vinne de første 10 min av kampen, slik at den er avgjort tidlig og vi kan spare noen bein til toppkampen mot Skrim. Dette gikk ikke etter planen og her kommer elementet med ting som ikke kan forklares inn. Jentene spiller fortsatt god offensiv håndball, men klarer ikke å sette ballen i mål. I frustasjonen over manglende uttelling, svikter forsvarsspillet, noe som gir Mari mindre hjelp og dermed blir redningene også borte. KOLLEKTIV svikt. Både på banen og fra benken. Plutselig har Hokksund vunnet de første 8 minuttene av omgangen med 6-0.

Direkte svakt av meg som lagleder å ikke ta tak i dette.

I ettertid har jeg lagt meg langflat og tatt alt ansvar jeg kan.

Samtidig er det sånn at vi brenner 27 gode skuddsjanser, hvorav 13 er i stang/tverligger. DET er det lite jeg får gjort noe med. Hokksund holder seg foran med 1-2 mål mot slutten og når vi gambler litt for å ta de igjen så misser vi der også.

Hokksund-damene var taktisk suverene, drar ned tempoet og spiller lange angrep.

Ekstra imponert er jeg over at en av spillerne fra Hokksund´s lovende 97-årgang lager 2 av de 3 siste målene. Tøft gjort.

Med denne seieren er Hokksund mest sannsynlig sikret plassen i 3. Divisjon neste sesong.

Det er utrolig viktig for Hokksund og hyggelig for den lokale håndballen, da klubben har en meget sterk 97/98/99 generasjon. Disse kommer til å markere seg sterkt på senior allerede neste sesong. Alle lag i 3. Divisjon, se opp!!

 

Etter kampen; sutring, depping, grining, banning, ufinheter og refleksjon. Og dette var bare treneren! Lurer på hvordan jentene hadde det…..

Vi snakket godt sammen rett etter kamp og var enige om at kampen var ett tilbakelagt kapitel når vi gikk ut av den fine sentrumshallen i Hokksund.

Nå skulle Skrim få unngjelde allerede neste dag.

Dagens nykommer: Christine Skartun gjør sin første kamp for oss og setter sitt første mål. En kriger fra Sigdal vi kommer til å få stor glede av fremover.

 

VIKERSUND – SKRIM 30 – 28 (16 – 15)

2 gule og 3*2 min – 3 gule og 3 * 3min

 

Heldigvis er det få ting som blir så fort historie som håndballkamper.

Jannicke Svendsen er jeg så heldig å ha med meg som trener.

Hun disket opp med lunsj før kamp, spill, prat og moro.

Jannicke er unik i forhold til direkte tilbakemeldinger. Jeg har vært heldig å jobbe med mange trenere tidligere, men kan bare komme på Tom Eirik Skarpsno i Haslum som er bedre til å snakke med folk. Der lærer jeg mye. I tillegg kan Jannicke mye håndball og utfordrer meg hele tiden under kamp. Perfekt!!

Jeg så det i øynene til jentene når de kom i hallen, at her skulle kjerringer reises, tenner ofres og de ville vise hva man virkelig er bygget av oppe i Modum

Skrim hadde før denne kampen 10 strake seire og kun tapt mot oss tidligere i sesongen. De kom nå med ett sterkere lag enn sist og hadde f.eks med seg Tonje Klevstad fra elitelaget til Skrim i 1. Divisjon. Det var også med 2 spillere til med erfaring derfra, så vi skjønte dette ville bli tøft.

I Nora Svarverud Aasen har vi fått inn en meget håndballklok dame, som er flink til å ligge fremme i ett 5:1 forsvar. Dette valgte vi også denne gangen og hun tok seg godt av den mest sentrale spilleren til Skrim, samt laget trøbbel for de rundt. Villkattene gikk opp i 3-0 og 8-2, før Skrim tar time-out og får litt orden på sakene. Vi fortsetter med solid forsvarsspill og Renate Holm er meget bra i mål.

Fremover i banen begynner vi å bli stillestående og ikke så direkte på mål, det fører til at Skrim har kontakt til pause.

I andre omgang går vi tilbake til laget som startet kampen.

Jentene slipper seg mye mer løs i angrepsspillet og det er kun marginer som gjør at vi ikke får 6-7 måls forsprang. I stedet er Skrim oppe på 24- 24, 25 – 26 L og 28 – 28, og ting blir mer spennende enn både spillere, trenere og de fantastiske tilskuerne våre liker, men samtidig liker så altfor godt.

Dette er det som er så deilig med idrett. Man kjenner at man lever, på godt og vondt. Aller mest godt….

I avslutningen av kampen viser en del av jentene at de har vært med på litt tross sine unge år. De spiller rutinert og klokt. Ser ikke stressa ut, selv om jentene i ettertid har fortalt meg at de skalv i hele kroppen. Kampen avsluttes og helgen oppsummeres fra vondt til godt, med at Live Fure, som er tilbake etter skade setter våre 2 siste mål og avgjør kampen, etter 6 skuddbom tidligere i kampen og 5 skuddbom i går.

Sterkt gjort og en utrolig deilig seier!!

Nå er kval-plassen i våre hender og opp til oss selv å beholde.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *